Hysteriet på Drivplassen

Politiet måtte gripe inn og roe ned hysteriske tilskuere utenfor klubbhuset på Drivplassen, da Gjermund Eggen, Harald Grønningen og andre VM-helter skulle gå skirenn i lysløypa.

Vi har vel aldri opplevd maken til tilstander som utenfor døra til klubbhuset på Drivplassen, i minuttene før starten på lysløyperennet i 1967, som markerte Drivs 30 års jubileum. Det var nesten slik vi har sett fra mottagelsen The Beatles og Elvis Presley fikk da de herjet på det meste.

Folk presset seg på så til de grader at de populære skiløperne ble beordret til å holde seg i ro innendørs. Det kunne rett og slett være farlig å gå ut, og mest utsatt var trippel-verdensmester Gjermund Eggen, som forøvrig samtlige 2000 tilskuerne var på fornavn med denne kvelden.

Trengselen førte til at starten måtte utsettes og det hjalp lite at speaker Helge Westby kom med den ene oppfordringen etter den andre om ro og orden. Flere hundre trengte seg på for og kunne ta på de store idolene når de gikk til start. Vaktene ble tilkalt i hui og hast, men både ordensvakter og parkeringsvakter måtte ha hjelp fra politiet for å roe folk ned og for å lage en kort passasje fra klubbhuset og ned til startområdet, som var litt utpå fotballbanen.

Uten oppvarming
Først flere minutter etter planen kunne Gjermund Eggen, Jo Eggen, Johs. Harviken og Harald Grønningen, spenne på seg skiene og gli frem til startstreken. Forsinkelsene førte til at det ikke ble tid til noe form for oppvarming, noe som vel ville vært helt utenkelig selv for mosjonister i dag?

Svenske avisoppslag
Også den svenske storheten Assar Rønnlund var påmeldt og til stede, men Assar måtte i siste liten melde forfall fordi han hadde ødelagt den ene tåa under en treningstur i løypene samme formiddag. Tåskaden førte for øvrig til store avisoverskrifter hjemme i Sverige – ville skaden bli langvarig?

Noen av skoleungdommene som tok seg fri (skulka???) for å se verdensstjernene trene før rennet på Drivplassen 9. januar 1967. Foran fra venstre: Mona Sandaker, Evy Anita Rustad, Jo Eggen og Vivian Skaug.
Bak fra venstre: Vigdis Myhre, Inger Skovdahl, Astrid Goldenheim, Gjermund Eggen, Åge Bjerkland, Harald Grønningen, Petter Østvåg, Åge Rustad, Oddmund Rustad og Assar Rønnlund.

Utsettelsen av starten for eliteløperne, førte også til kluss og problemer for de stakkars Driv-folkene som hadde ansvaret for tidtagningen – de første og mer ukjente løperne var allerede forlengst i gang da idolene omsider kom seg til start og kunne legge av gårde. Jeg tipper at den gode, gamle Ormestadklokka (fra OL i 1952) var ekstra god å ha den kvelden, i tillegg til regneferdighetene til Ivar Myrer, Jon Ungersness, Hroar Kjelgård og alle de andre i sekretariatet. Dette var forresten karer med en unik erfaring til nettopp den jobben. Ikke minst lot mange seg imponere av Ivar Myrers evne til å hoderegne sluttider – for han var det nok å se på klokka når løperne startet og ved målgang, og vips var sluttiden på papiret.

Grønningen vant
Harald Grønningen vant rennet og skapte samtidig store avisoverskrifter landet rundt. Ikke på grunn av seieren, men fordi han for første gang antydet overfor NTBs utsendte at han kanskje ville legge opp etter OL i Grenoble året etter. At selveste Grønningen kanskje skulle legge opp som skiløper, var en riksnyhet av dimensjoner på den tiden.

Gavebord
Premiene i lysløyperennet besto av gaver som ulike firmaer og enkeltpersoner hadde gitt, og husker jeg ikke helt feil valgte Harald Grønningen seg en komfyr.

Eggen-brødrene Jo og Gjermund delte andreplassen i rennet og det ble mye styr om hvem av dem som skulle få velge først fra gavebordet. Folk flest mente at det mest naturlig var at verdensmester og eldstebror Gjermund skulle få førstevalget.

Loddtrekning måtte til. Jo vant og valgte en stor globus med lys inni. Gjermund tok et gryteskap.

Utkledd som svensk
Hysteriet rundt løperne ble ikke mindre etter løpet og premieutdelingen. Flere hundre samlet seg på nytt utenfor klubbhuset mens løperne dusjet og skiftet, og da de skulle ut måtte politiet på nytt gripe inn for å lose løperne inn i ventende biler.

De aller fleste ventet på Gjermund, men Gjermund lurte mange. Han fikk nemlig låne den svenske landslagsdrakten til Assar Rønnlund og kom seg nesten ubemerket inn i en av bilene. Til stooor skuffelse for mange.

Hele dagen
Øvre Smaalenene var lokalavisen i Enebakk på den tiden, og ifølge avisens brede dekning startet hysteriet faktisk mange timer før skirennet begynte.

Skiheltene kom til bygda samme formiddag som skirennet og var ikke mer kresne av seg enn at de bodde privat. Johs. Harviken og Eggen-brødrene bodde hjemme hos primus motor Åge Rustad i Rådyrveien, mens Assar Rønnlund og Harald Grønningen overnattet hjemme hos Åge Bjerkland i Tiurveien – Drivs egen landslagsløper på den tiden.

Rykteflom
Ryktene om når storhetene skulle komme og hvor de skulle bo hadde svirret i bygda i flere dager før de ankom og fra tidlig morgen ankomstdagen samlet folk seg utenfor hjemmene til Rustad og Bjerkland i Våglia. Ifølge lokalavisen ropte folkemengden taktfast "Når kommer'n Gjermund" lenge før de så snurten av heltene sine.

Et annet rykte, som viste seg å stemme, var at løperne skulle gå noen runder i lysløypa ved middagstider samme dag som rennet. Husker jeg ikke helt feil fikk elevene ved Ytre Enebakk skole fri minst halve skoledagen for å gå opp til Drivplassen for å se løperne trene. De som vet eller husker enda bedre enn meg, får bare korrigere. Kanskje det bare var sånn at noen av oss skulka de siste skoletimene... for dette var stort og måtte oppleves!

MAGNE JOHANSEN

Her finner du resten av historiene fra Magne: http://www.driv-il.no/blog/1100138397/driv-idretts...